Blir du helt eller delvis ufør i ung alder, og dermed vil ha en lav inntekt mens du er i arbeidsfør alder, får du heller ikke tjent opp dine pensjonsrettigheter.

Ved utgangen av 2011 var 9,5 prosent av befolkningen uførepensjonister, viser nye tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet . Over 306.700 personer mottok uførepensjon ved utgangen av fjoråret. Det er samme nivå som ved utgangen av 2010 og 2009, og betyr at Norge fortsatt ligger i verdenstoppen når det gjelder uførhet i arbeidslivet. På ett år har det blitt 5.600 flere som mottar uførepensjon fra Nav, men at antallet uføre øker kan i første rekke forklares med at befolkningen vokser. Når vi ser på andelen av befolkningen som er ufør, har denne holdt seg på samme nivå de siste tre årene.

Økning av unge uføre
Det som er mest skremmende er at antallet unge uføre fortsetter å øke, og det er nå 4.600 uføre i aldersgruppen 18-29 år. Dette er 300 flere enn for ett år siden. En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at personer som ble uføre før de fylte 26 år, har betydelig oftere problemer med å håndtere løpende utgifter og har ofte vanskeligheter med å klare uforutsette utlegg. Denne gruppen har også lavere inntekt og er mindre formuende enn den øvrige befolkningen.

Tjener ikke opp pensjon
Blir du helt eller delvis ufør i ung alder, og dermed vil ha en lav inntekt mens du er i arbeidsfør alder, får du heller ikke tjent opp dine pensjonsrettigheter. Da blir du mest sannsynlig sittende igjen som minstepensjonist. DNBs undersøkelser viser at kun to av ti nordmenn sier de vet hva deres inntekt vil bli hvis de skulle bli ufør. Og det er de unge, som har minst kjennskap til følgene.

Og bare for å ha sagt det; jeg tror de fleste ville bli svært overrasket over hvor likt man vil sitte igjen med som ufør. Er du for eksempel klar over at din inntekt kan bli halvert dersom du skulle bli ufør? Som ufør får du mellom 33 til 66 prosent av din tidligere lønn som uførepensjon fra folketrygden.

Slik sikrer du deg
Rundt 40 prosent har uføreforsikring i dag, men i alderen 16-24 år er det bare 28 prosent som har tegnet uføreforsikring. Jo yngre du er, desto viktigere er en uføreforsikring for deg. Dette fordi folketrygdens ytelser er basert på antall år i arbeidslivet og din lønn. En uføreforsikring bidrar til å opprettholde din egen levestandard og din families evne til å betjene lån og beholde bolig når inntektene reduseres. Men den dekker også utgifter man sjelden tenker på før man blir syk, som for eksempel betaling av utgifter til medisiner og behandling, samt din ektefelle/samboers mulighet for å jobbe mindre i en vanskelig periode.

Det er viktig å tenke på at god helse som gjør at du kan stå i jobb i arbeidsfør alder er din viktigste inntektskilde. Folk er gjerne påpasselige med å forsikre hus, hjem og bil, men glemmer å tegne forsikringer for det viktigste – egen helse og egne barn.

Er du usikker på din egen pensjon? Det finnes flere nyttige nettverktøy som kan hjelpe deg.

NAVS pensjonskalkulator samler informasjon fra mange kilder, og kan gjøre en beregning som både viser deg ytelser fra folketrygden og samlet pensjon, inkludert eventuelle fripoliser og tjenestepensjon.

Nettsiden Norsk Pensjon er en pensjonsportal som gir deg oversikt over ytelser fra folketrygden og de fleste livselskap og pensjonskasser i Norge.

Har du pensjon fra en offentlig ordning? Da kan du prøve pensjonskalkulatorene hos KLP og Statens Pensjonskasse.

Livselskapene tilbyr også pensjonskalkulatorer, du kan prøve DNB Livsforsikring sin som du finner her.

Har du spørsmål om pensjon i DNB Livsforsikring, ta gjerne kontakt med vårt kundesenter på tlf 05226.

Pensjonen din går dramatisk ned dersom arbeidsgiver bare betaler minimumsbeløpet i en innskudssordning.

Din arbeidsgivers tjenestepensjon avgjør om din økonomi som pensjonist vil bli god eller dårlig. Men halvparten kjenner ikke til hvilken tjenestepensjon de har gjennom jobben, viser spare- og fondsundersøkelsen som nylig ble gjennomført for DNB av Synovate.

Den manglende kunnskapen kan koste deg dyrt: Forskjellen mellom den beste og den dårligste innskuddsordningen kan bety mer en enn halv million kroner.

Taper mer enn en halv million
Se dette regneeksempelet:
Tjener du 500.000 kroner som 30-åring og har en god innskuddsbasert pensjonsordning, vil du som 67-åring ha oppspart nesten 1,2 millioner kroner.  Men dersom arbeidsgiver bare betaler minimumsbeløpet, vil den oppsparte kapitalen utgjøre drøyt 450.000 kroner.

For de som har en arbeidsgiver med en ytelsesordning er det litt enklere. De vil normalt sitte igjen med 2/3 av sluttlønnen i livslang pensjon i samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjon.

Inn i fremtiden i blinde
Så lenge folk ikke vet hvilken ordning de er medlem av går de inn i pensjonisttilværelsen i blinde. Ingenting tyder på at fremtidens pensjonister vil leve nøkternt og spinke og spare. Våre undersøkelser viser at morgendagens pensjonister ser for seg en aktiv pensjonisttilværelse med omtrent samme forbruk som i dag. De ønsker blant annet å bruke penger på egne hobbyer, reiser og opplevelser.

For gjennomsnittsnordmannen vil pensjon utgjøre inntekten i rundt 15 år av livet. Derfor er det underlig at ikke flere bryr seg mer om egen fremtidsøkonomi. En god pensjonsordning gjennom jobben er et gode som er kraftig undervurdert, og nøkkelen til en god pensjon.

NA24 har skrevet om denne saken, som du kan lese her.

Kunne du tenke deg å styre risikoen på fripolisen din? Dersom Banklovkommisjonens forslag blir vedtatt som lov, vil dette bli mulig i fremtiden.

I dag er fripolisen et såkalt garantert produkt. Det vil si at livselskapet som forvalter polisen din, garanterer en minsteavkastning på pengene, som regel mellom 3,5 og 4 prosent. Det er også livselskapet som bestemmer hvordan midlene i fripolisen skal være investert.

Du kan bestemme selv
I fremtiden kan det altså være mulig at du selv kan bestemme over forvaltningen av fripolisen. Da vil den garanterte avkastningen falle bort, og du kan velge en risikoprofil med en aksjeandel som du synes er fornuftig. Altså på samme måte som med dagens innskuddspensjon.

Du kan lese mer om banklovkommisjonens forslag her. Dine Penger har skrevet en artikkel som du finner her. Hva er en fripolise? Les mer om det her.

For det er ikke bare de som tjente i militæruniform som har rett til krigspensjon. Krigsseilere, de som deltok i motstandskampen på ulike måter og personer som satt i fiendtlig politisk fangenskap har for eksempel alle rett til krigspensjon.

I tillegg vil en rekke andre mennesker som enten har blitt rammet eller deltatt i krigen på ulike måter, eller som sliter med tunge opplevelser fra krigen kunne ha rett til pensjon. Hvis du er i tvil om du har mottatt pensjonen du har rett til kan det være lurt å sjekke opp i hvilke rettigheter du kan ha.

Jeg vil først anbefale å gå inn på nettsiden Norsk Pensjon.

Der vil du få en oversikt over hvor mye som er opptjent i folketrygden og som eventuelt er oppspart i tjenestepensjon. Her vil man kunne regne seg til om man er tilgodesett for årene under andre verdenskrig.

Det har skjedd en rekke endringer i lovene opp igjennom årene, så selv om man ikke har hatt rettigheter til krigspensjon tidligere kan situasjon være endret nå. Det er viktig å være klar over at det ofte tar tid å innhente og vurdere dokumentasjon på årsakssammenheng mellom for eksempel nedsatt arbeidsevne og krigsskade, men her vil NAV kunne bistå i prosessen.

Informasjon om hvem som har rett til krigspensjon hos NAV finner du her.

Du kan enkelt sjekke status på dine tilgodelapper dersom du går inn på www.norskpensjon.no. Logg inn med BankID eller offentlig eID, og du får en god oversikt over fripoliser og pensjonskapitalbevis. Du får også en utregning av den samlete pensjonen du kan forvente å få.

Forbrukeøkonom Silje Sandmæl i DNB har skrevet en god artikkel om fripoliser og pensjonskapitalbevis som du kan lese her.

En oversikt over tidligere artikler om fripoliser og pensjonskapitalbevis på denne bloggen finner du her.

Musikere og andre frilansere kan betale inn på sin egen tjenestepensjonsordning med gode fradragsmuligheter.

Pensjonsspesialisten har skrevet flere saker om pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende. Løsningen for denne gruppen kan være å opprette en tjenestepensjonsordning med skattefordel.

Med en slik ordning kan du spare inntil fire prosent av lønn eller beregnet personinntekt mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, som for tiden er knappe 80.000 kroner. 51 prosent av innbetalingene kan du trekke fra i brutto næringsinntekt.

En detaljert sak om pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende finner du her.

Pensjonsreformen er ett år gammel, men 52% av nordmenn har fortsatt ikke planlagt økonomien slik at de kan pensjonere seg når de selv ønsker. Det viser DNBs spare- og fondsundersøkelse for 2011 gjennomført av Synovate. Samtidig ønsker stadig flere å ta ut tidligpensjon helt eller delvis før de når vanlig pensjonsalder på 67 år.

Med den nye pensjonsreformen kan alle ta ut pensjon helt eller delvis fra 62 år. Men tidligpensjon koster, og for de fleste er folketrygden langt fra nok. Dermed må man spare selv, eller ordne seg gode pensjonsordninger gjennom jobb. Undersøkelsen viser at alt for få sparer til alderdommen i dag, og det har heller ikke skjedd noen endring i sparemønstrene etter pensjonsreformens inntog.

Informasjonsrådgiver i DNB Livsforsikring, Vidar Korsberg Dalsbø

Paradokset lever
Pensjonsparadokset lever fortsatt i beste velgående. De fleste sier seg enig i at det er smart å spare til pensjon, og de vil heller ikke akseptere noe særlig nedgang i inntekten ved overgang fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. Men når det kommer til sparing og planlegging av pensjonstilværelsen stikker vi hodet i sanden. Det er langt fra ord til handling når det gjelder pensjon.

Eldre planlegger best
Naturlig nok finner vi at jo eldre man blir, jo høyere andel har planlagt økonomien frem til pensjonsalder. Kun 26% av de i alderen 25 til 39 år har planlagt økonomien, mot 47% av de i alderen 40 til 59 år, og 70% av de over 60 år. Det er allikevel noe overraksende at kun 70% av de over 60 år har planlagt økonomien slik at de kan pensjonere seg når de selv ønsker.

En signifikant høyere andel de som sparer i fond har planlagt økonomien slik at de kan pensjonere seg når de selv vil (49%) sett i forhold til de som ikke sparer i fond (41%).

Liten kunnskap
Kunnskapen om pensjon blant den norske befolkningen står rett og slett til stryk. Alt for mange har unnlatt å sette seg inn i hva de kan forvente å få i pensjon, og innholdet i pensjonsreformen er svært lite kjent blant befolkningen, sier Dalsbø.

Undersøkelsen viser at 59% er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å sette seg inn i reglene om pensjon, og 57% har heller ikke oversikt over hvor mye pensjon de kommer til å få utbetalt den dagen de går av pensjon.

Systemet reformeres
Etter å ha vært planlagt i over et tiår blir pensjonsreformen innført fra 1. januar her til lands. Det nye pensjonssystemet i Norge  er mer fleksibelt og har som mål at vi skal stå lenger i arbeid.

Skattesjokk?
Omlegging av pensjonistskatten i forbindelse med den nye reformen fører til debatt og avisene skriver om skattesjokk  for de nye pensjonistene. Pensjonsreformens far, finansminister Sigbjørn Johnsen lager overgangsregler for pensjonistgrupper som utilsiktet kommer dårlig ut i den nye pensjonsbeskatningen.

Lang horisont
Etter flere utsettelser og en lang politisk dragkamp fremmer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i slutten av mai lovforslag til ny uføretrygd og alderspensjon for uføre. Den nye uføretrygden skal etter planen først tre i kraft i 2015.

Ulønnsomt å jobbe lenge?
Offentlig pensjon og pensjonsreformen blir et hett tema i 2011. Media skriver blant annet at det ikke vil lønne seg for offentlig ansatte å stå i jobben etter fylte 67 år, stikk i strid med pensjonsreformens viktigste hensikt. En av dem som reagerer er statsadvokat Lasse Qvigstad. Han mener han vil tape på å jobbe etter 67 år med det nye pensjonssystemet, og etterlyser det rettslige grunnlaget for tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til folketrygden.

Stå lengst mulig i jobb?
Karin Haare Johansen (68) kjemper mot sin arbeidsgiver for å kunne stå i jobben fram til hun fyller 70 år. I juni slår Høyesterett fast at den erfarne kundekonsulentens arbeidsgiver kan bruke sin bedriftsinterne aldersgrense på 67 år.  I arbeidsmiljøloven er 70 år hovedregelen og pensjonsreformen mål er å stimulere til lengst mulig yrkesdeltakelse.

Hver fjerde velger tidlig pensjon
Tall fra Nav for første halvår viser at over dobbelt så mange som først antatt vil benytte seg av muligheter for tidlig uttak av alderspensjon fra Folketrygden. Fersk statistikk viser at blant dem som reelt sett kan benytte seg fleksibel alderspensjon velger hver fjerde faktisk å ta ut tidligpensjon.

Blant de rundt 30.000 som benyttet seg av fleksibel alderspensjon i år er de fleste er menn. Fem av seks uttak står Ola Nordmann bak. Etterspørselen etter tidlig uttak er på langt nær like stor i tjenestepensjonsordningene. Etter ni av årets tolv måneder hadde snaut 7.000 personer valgt å ta ut fleksibel alderspensjon fra pensjonsordningen via arbeidsgiver.

Tatovert pensjon
Med tatoveringer som virkemiddel og pensjonssparing som tema klatret DNBs reklamefilm «Young, free and single» helt til topps da beste reklamefilm for 2010 ble stemt frem under prisutdeling av Gullfisken i februar.

Pensjonssvar på nett
Pensjonsspesialisten hadde flere nettmøter i løpet av 2011. I mars møtte vi både Aftenpostens lesere og DNBs kunder til nettmøte – to aktiviteter som resulterte i vel to hundre svar på små og store spørsmål om ulike tema.

Reformer på løpende euro-bånd
Krise i økonomi fører til at styresmaktene i flere europeiske land ser seg nødt til å kutte i folks pensjonsrettigheter for å få økonomien på rett kjøl. Forslag om lavere pensjoner, høyere pensjonsalder og redusjon i andre velferdsgoder får folk til gå ut i gatene for å protestere. I Storbritannia deltok nylig to og en halv million offentlig ansatte i en streik mot endringer i pensjonsbetingelsene.

Pensjonskunnskap i bedring
DNBs pensjonsbarometer viser at stadig flere nordmenn har fått øynene opp for at pensjonsreformen vil påvirke pensjonsutbetalingene deres. Kjennskapen til konsekvensene av det nye pensjonssystemet er imidlertid fortsatt liten blant de unge i befolkningen.

Det er liten tvil om at innskuddspensjon er fremtiden, og så å si alle pensjonsordninger som opprettes i dag er innskuddsordninger. Det skjer samtidig med en massiv omdanning i bedrifter fra de gamle ytelsesordningene over til innskuddordninger.

Men et stort flertall av arbeidstagere i privat sektor kommer dårligere ut når bedriftene velger innskuddsordning. Innenfor dagens satser har ikke bedriftene mulighet til å tilby like gode pensjonsordninger som de gamle ytelsesordningene. Selv med de beste innskuddspensjonsordningene, og med sparing med høy aksjeandel, vil de aller fleste arbeidstakere komme dårligere ut.

Få velger høye innskuddsgrenser
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006, og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I det private næringsliv dominerer innskuddsordninger, og 934 000 personer hadde innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen ved utgangen av 2010.  I dag er minimumsgrensen for innskuddspensjon 2 prosent, og 52 prosent av alle arbeidstakerne hadde bare denne lovpålagte minimumsordning.

De maksimale grensene for årlige innskudd er pr. i dag inntil fem prosent av lønnen mellom 1 G (79.216 kroner) og 6G og inntil åtte prosent av lønnen mellom 6 G og 12 G (950.592 kroner). Bare 23 prosent av de ansatte med innskuddspensjon var omfattet av ordningen med høyeste tillatte innskuddsgrense, som vil utgjøre et årlig innskudd på 57.828 kroner.

Mange har lave innskudd
For en person med gjennomsnittslønn, som i henhold til Statistisk sentralbyrå var 440.400 kroner i 2010, vil årlig innskudd utgjøre 18.059 kroner. Men fordi over halvparten av bedriftene har valgt en minimumsordning, kan vi legge til grunn at en arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil få et årlig innskudd på 7224 kroner. Dette stemmer også god overens med gjennomsnittlig årlig premie for innskuddsordningene i DNB Liv, som for tiden ligger på 10.500 kroner.

Hvis vi derimot sammenligner med gjennomsnittlig premie for alderspensjon i ytelsesordningene i DNB Liv er disse fire ganger så høy, cirka kr 42 000. Uavhengig av type ordning er det en direkte sammenheng mellom hvor mye som spares og nivået (kvaliteten) på pensjonen, da begge ordningene er underlagt samme skattemessig behandling og vi legger til grunn samme kostnadsbelastning. Dette viser at den gjennomsnittlige kvaliteten på ytelsesordningene er betydelig bedre enn for innskuddsordningene.

Lave innskuddsgrenser i Norge
Selv om det er forskjeller i hvordan pensjonsordningen er bygd opp er det liten tvil om at innskuddsgrensene i Norge er lave sammenlignet med nivåene internasjonalt. I Sverige er minimumsnivået tariffestet til 4,5 prosent av lønn inntil 390.750 svenske kroner og 30 prosent av lønn over. I Danmark er minimum innskudd tariffestet til 10,8 prosent for arbeidere og 17 prosent for tjenestemenn.

For å sammenligne innskuddssatsene i Norge med innskuddssatsene i andre land, må det tas hensyn til at den norske modellen ikke tar med lønn inntil 1 G i beregning av innskuddet. Sammenlignbart blir da en 5 prosents ordning i Norge i realiteten bare på 4,45 prosent hvis vi ser innskuddet i forhold til total lønn. Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer.
Innskuddspensjonen er et godt produkt. For arbeidsgiver er den enkel og effektiv å administrere, samtidig som den gir forutsigbare pensjonskostnader. For arbeidstaker gir innskuddspensjon god oversikt og kontroll. Kapitalen er din egen, du velger selv risiko for investeringen, og kapitalen kan komme dine etterlatte til gode hvis du faller fra tidlig, i motsetning til den gamle ytelsesordningen.

Minimumsnivået bør trappes opp
Men innskuddspensjon er med dagens innskuddsgrenser ikke et likeverdig alternativ i forhold til ytelsespensjon for store grupper arbeidstakere. Med en realistisk forventning om fremtidig avkastning vil de fleste tape betydelig på en overgang til innskuddspensjon.

Derfor er det både viktig å se på hvordan man kan opptrappe minimumsnivået fra dagens 2 prosent, samt heve innskuddsnivåene mellom 1 – 6 G og 6 – 12 G betydelig i forhold til dagens modell. På den måten vil innskuddspensjon kunne bli et likeverdig tilbud til ytelsespensjon.